Selv om jeg har latt være å flagge prosjektet har det på langt nær vært en hemmelighet, og de fleste som kjenner meg skjønner at Strava-feed´en ikke fylles med svømmeøkter for moro skyld. Det har vært utrolig stas med alt engasjement det har skapt og ikke minst all oppbacking jeg har fått på alle kanter. Ingen nevnt, ingen glemt, selv om det er fristende å nevne navn slik at dere skjønner hvor takknemlig jeg er.
Så var vi her. |
Lykkelig uvitende |
Fotograf og support, Aud, hadde god tid i T! og rakk å ta bilde av den "skyldige". Gunnar skjønner vel endelig at jeg ikke underdriver mine ferdigheter? |
Endelig! |
Stegastein, halvveis på første klatring. |
Det gikk ikke lang tid før jeg skjønte at nettopp det kunne bli en utfordring. Det er nemlig ikke gitt at man rekker sperrefristen etter sykkel om man skal ta seg tid til å bli lokalkjendis ved å komme desidert sist opp av vannet etter svømmingen med antakelig tidenes dårligste splittid på AXTRI´s svømmedel. Enda vanskeligere blir det med kraftig motvind på alle kritiske steder og en blære som ikke er trent for konkurranser over fire timer. Jeg rakk sperrefristen med 2 minutters margin. Delmål to var nådd.
Klar for Aurlandsdalen - som siste deltaker innen sperrefristen. |
På Sinjarheim fikk jeg salt og morrpølse og fikk fylt opp flaskene mine. Pølsa måtte spyttes ut med en gang, men saltet funket og etter hvert fikk vi nye deltakere i syne og rundet 20 i god tid før mål. Da så jeg på klokken og skjønte at tiden kunne bli god, langt under de tre timene jeg hadde anslått, og kom endelig i race-mode samtidig som trangen til å legge seg i fosterstilling ble stadig mer påtrengende. Rett før mål øynet Martin enda en deltaker og pisket meg avgårde. Endelig fosterstilling - med 2:41 og fjerde beste løpetid blant jentene.
Kan jeg få legge meg nå? |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar